Historien om den første valpen som har forlatt redet…

Nå har NosAdMetam’s lille Ace-Aaran flyttet hjemmefra …

NosAdMetam Ace-Aaran 21.06.2019

For flere uker siden ble vi kontaktet av ei jente som da oppholdt seg i Tyskland. I første omgang tok hun kontakt med oss kun fordi hun generelt ønsket mer informasjon om rasen, oppdrettet i Norge og tilgjengeligheten ifht valper her i Norge. Vi besvarte så godt vi kunne på alle spørsmål og henviste henne blant annet til raseklubben’s side hvor hun kunne se en oversikten over oppdretterne som er listet opp der.

Etter ca 1 uke med pågående korrespondanse (hvor vi primært kun besvarte generelle spørsmål), spurte hun litt rundt valpene våre.. Swooosh så hadde hun bestilt seg fly billett til Oslo. (Før jeg fikk vite det 😅)

Vi fortsatte korrespondanse inntil vi Onsdag 19.06.2019 fikk besøk av ei veldig hyggelig jente. Som allerede flere uker i forkant til besøket hadde vist genuin interesse for rasen, hunders språk, levemåte og atferd. Under sitt besøk engasjerte hun seg ytterliger for rasen, hundene våre, det vi driver med og ikke minst det vi står for her hos Team NosAdMetam. Hun fikk iløpet av et opphold på hele 5 dager selv oppleve og se hvordan våre rutiner fungerer, hvordan det er i vårt hjem og ikke minst hvordan vi i flokken lever og fungerer sammen i hverdagen ❤

🐾 Velkomst komité 🐾
Forran fra venstre: PF Jua-Jamali & PF Ean Ernesto
Bak fra venstre NosAdMetam’s Ace-Aaron & Ace-Aaran


Vi ønsket at hun skulle få hilse på flere oppdrettere, møte, se og oppleve flere andre hunder av samme rase, før vi på noen måte ville inngå en avtale om at hun evt. kunne få lov til å ta med seg en valp fra oss. Noe som forsåvidt passet bra med arrangement av rasespesial på Maura den helgen (22-23 juni).


Begge hannene våre som ble stilt på lørdagen, gikk videre til å konkurrere om beste hanne. Da trengte jeg automatisk noen som kunne gå med den ene (en handler). Hun som vanligvis hjelper med med dette (min mor) var på plass. Men som flere vet, så tar ikke jeg alltid dette «utstillings greiene» så altfor seriøst. Så uten at hun var forberedt på dette under noen omstendigheter, kastet jeg en forfjamset Neneh uti det 😅 Så på sin aller første utstilling, uten NOEN erfaring, trening eller viten om dette «utstillings greiene», så presterte hun med glans og brakte vår kjære Emil til en plassering som 3 beste hanne 🎉 🐾🤩 wow…. for en prestasjon, er alt jeg kan si 🏆🐾🎊🐾🎉

Sitat fra «potensiell» valpekjøper, ca 10 min etter ankomst på Maura.

«Æ ska ha hund fra dæ»
NosAdMetam Ace-Aaran & NosAdMetam Ace-Aaron
Maura 22.06.2019

Først og fremst vil jeg påpeke at dette IKKE på noen måte er en personlig vendetta og det er absolutt ikke siktet mot noen spesiell!
Dette er basert på utstillings miljøet generelt.
I tillegg vil jeg påpeke at dette ikke er noe annet enn MIN oppfattelse, og dette blir skrevet kun fordi jeg mildt sagt ble sjokkert over hvordan hennes første møte og opplevelse av utstillings miljøet ble.

Jeg visste jo fra før at utstillings miljøet ikke var «optimalt». Og jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg kan- eller skal beskrive denne opplevelsen, annet enn at det for meg var forferdelig flaut – både som utstiller, oppdretter og person.
Her hadde jeg med meg ei jente, som virkelig hadde fått øyene opp for rasen og ikke ønsket seg noe annet enn en liten Prazsky 🐾
Dog så hadde jeg insistert fra første stund på at når hun «til helgen» fikk møte flere, så skulle og måtte hun holde døren åpen for alle de forskjellige mulighetene og utfallene det potensielt ville kunne resultere i – ved at hun da fikk møte, se, oppleve og hilse på flere. Og det følte jeg at vi begge gjorde. Fordi vi snakket mye om mulighetene for at hun kanskje ville ende opp med å få en bedre tone med noen andre. Kanskje det hele ville ende opp med at hun valgte en helt annen oppdretter, en helt annen hund eller lignende. 🐶


Men på grunn av sine egne observasjoner og måten hun ble møtt, så resulterte dette i at hun slo fra seg den tanken relativt så kjapt.
Men til tross for dette, så presterte jeg å være optimistisk og dro hun med videre ila dagen -jeg hadde virkelig et håp om at inntrykket skulle forbedre seg. (helledussan så naiv jeg var)

Senere på dagen så valgte hun selv å sette seg i bakkant på bakken, sammen med våre valper.
Når hun ble kontakt av andre, som spurte om det var hennes valp og hvor den var fra – så ble jeg overrasket over at hun svarte: Ja, det er min valp og jeg har den fra henne (å pekte på meg)….
Hovedgrunnen til at jeg ble overrasket, var fordi jeg iløpet av dagen ikke hadde annet enn å fremstått som og helt ærlig- rett og slett følt meg vanvittig upopulær (spesielt under raserådsmøtet, sannsynligvis et resultat av at JEG ønsket at det skulle innføres strengere og høyere krav til helsestatusen på avlshunder).
Så helt ærlig, var det svært sjokkerende for meg, at hun i det hele tatt ville bli assosiert med meg. 😳🙈 Snakk om flaut…. (Ut av hensyn, så er MYE av detaljene utelatt)


Jeg vil nok uansett ikke slutte å kjempe for RASENS BESTE….
Og for dem som ikke vet det, så er dette fremdeles en rase som er under oppbygging. Rasen ble først anerkjent av FCI på midlertidig grunnlag, i slutten av April 2019.
Noe som betyr at vi nå er inne i en 10 års lang prøveperiode hos FCI, noe som for meg innebærer at det har aldri har vært så viktig å kjempe for rasens fremtid – som nå….


Never the less:

Hun så seg nødt til å utsette avreisen fra lørdag til søndag.
Som den «optimisten» jeg er, benyttet jeg muligheten til å like greit dra hun med på utstilling en liten tur på søndagen også.
I et nytt forsøk og håp om vi i det minste skulle greie å forbedre inntrykket litt- dog uten hell. 🙄
Så kontrakten ble signert og «endelig» kunne hun få ta med seg en liten Prazsky hjem ♥


At noen skulle få lov til å ta med seg lille Loppetuss var ikke noe jeg så for meg.
Så dette var overhode ingen lett avgjørelse for meg… Men jeg så valpen og satte valpens behov først. Jeg og ny eier hadde brukt tiden godt i forkant og under besøket på å bli bedre kjent. Oppsummeringen min ble at det faktisk var Lille Loppetuss som var aktuell i dette tilfellet.
Beslutningen ble basert på personlighetene, livsstilen og sist men ikke minst hva valpen som individ og menneske – potensielt kunne tilby hverandre (av f.eks selskap, støtte, glede, underholdning og omsorg – som er nøkkelen til et godt forhold).
Den endelige avgjørelsen baserte jeg på mine egne observasjoner, etter å ha blitt kjente med dem begge. Så til tross for at Lille Loppetuss var den siste jeg så for meg at skulle få flytte hjemmefra, så greide jeg hverken slippe, overse eller ignorere følelsene mine rundt hvilket potensiale og nytte akkurat denne kombinasjonen; av denne valpen og denne jenten kunne ha og gi hverandre inn i fremtiden…. Dermed så hevet jeg meg over egne følelser og satte hundens beste i første rekke. Og med tårene i øyene sa jeg farvel til min lille mini skatt ♥

Utenfor inngangen på Gardemoen 23.06.2019
Min siste farvell med NosAdMetam Ace-Aaran

I ettertid så har følelsene mine vært utrolig blandet av anger, sorg, glede, tårer og lykke.
Jeg savner han! Han er som snytt ut av nesa på far sin ♥ At han ikke er MIN lengre, er en tanke og følelse jeg virkelig sliter med……
Den største trøsten jeg har, er at jeg må stole på min avgjørelse – og fokusere på at dette var det beste jeg noen gang kunne gjort for akkurat denne valpen og jenten..
Det er ikke å legge skjul på at ny eier (heldigvis) jevnlig gir meg oppdateringer ❤ Noe som er en stor trøst og bekreftelse på at avgjørelsen var riktig! Det en sann fornøyelse at jeg får lov til å både se og høre hvordan reisen dems etter hjemkomst har utartet seg, samt hvor utrolig bra det har gått med dem så langt… 🐾💘
Dette gjør meg overveldende glad og det er en vanvittig bekreftelse på den avgjørelsen var riktig. Det er ubegripelig hvordan det hele har utartet seg.. Det er helt ufattelig og uvirkelig for meg at matchen mellom dem så langt, har resultert i at dem begge blomstrer 💖🐾💞🐾💖


NosAdMetam Ace-Aaran
aka Linus Lykkeloppe
har nylig ankommet sitt nye hjem ♥

Hvor han ifølge sin nye eier ikke nølte med å sprette ut av bagen sin, for å starte jobben med å utforske omgivelsene…


Lille Linus Lykkeloppe tok med seg et realt flyttelass (utrolig nok så er det mer enn det som synes på dette bildet) og han har virkelig funnet seg godt til rette i sitt nye hjem med sin nye eier 💕 Samt med sitt «navneskifte» til Linus Lykkeloppe 🐕😁🦗🐾❤



Videoer vi har fått tilsendt

Linus Lykkeloppe 🐾

Linus har fått seg noe nytt, som han kan bryne det lille hode sitt på 😊 💕


🐾 Linus Lykkeloppe 🐾
09.07.2019

Vi har forespurt en liten tekst fra ny eier, hvor vi har spurt om hun kan fortelle litt om hvordan hun selv har opplevd og følt det igjennom prosessen fra sin første kontakt med oss – til «nå», når hun har overtatt og hatt den lille valp en periode 😌


Jeg kunne aldri i min villeste fantasi se for meg at vi skulle finne et sååååå fantastisk hjem til en av våre valper, og det fra vårt aller første kull her hos NosAdMetam…. Det går ikke en dag uten at jeg føler meg trygg på at vår lille loppetuss blir ivaretatt etter beste evne og får all den omsorgen han fortjener… Og det takket være all kjærligheten som vår aller første valpekjøper gir og kan gi han inn i fremtiden ❤


Det hele kan beskrives fra vår side som en stor «happy ending», og for den andre siden en ubeskrivelig «happy beginning» 💞🐾💞🐾💞

Vi ønsker både vår lille søte valp og vår fantastiske valpekjøper all verdens lykke inn i fremtiden 💘


Dere er bra hver for dere, men sammen er dere best 💖